«Babels tårn» av Pieter Brueghel den eldre, malt omkring 1525-1530. Kunsthistorisches Museum i Wien.

«Babels tårn» ved Gustave Doré 1863

Babels tårn (hebraisk: מִגְדַּל בָּבֶל, Migdal Bavel) er en etiologiske fortelling i Første Mosebok^[1] i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som skal forklare hvorfor verdens folk snakker forskjellige språk.^[2][3][4] I henhold til fortellingen snakket en forent menneskehet i generasjonene etter den store oversvømmelsen (syndfloden) et enkelt språk og utvandret østover til de kom til landet Sinear (hebraisk: שִׁנְעָר‬, Šinʻar). Der bestemte de seg for å bygge en by og et tårn som var høyt nok til strakte seg opp og nådde himmelen. Gud observerte deres by og deres voksende tårn, forvirret deres språk slik at de ikke lenger kunne forstå hverandre, og spredte dem over hele kloden.

En del forskere har knyttet Babels tårn med kjente byggverk, mest kjent er Etemenanki, en ziggurat (trappepyramide) dedikert den mesopotamiske guden Marduk, som ble reist av Nabopolassar i byen Babylon ca. 610 f.Kr.^[5][6] Den store zigguraten i Babylon var 91 meter høy, et mektig byggverk i sin tid. Aleksander den store beordret den revet ca. 331 f.Kr. som forberedelse for et byggverk som hans tidlig død forhindret.^[7][8] En fortelling i Sumer med tilsvarende elementer som i den senere bibelske fortellingen er fortalt i en tekst fra en gang på 2000-tallet f.Kr. og har fått den moderne tittelen «Enmerkar og herren av Aratta».^[9] Babel og dens avledning «babelsk» har gått inn i norsk språk i betydningen «stor forvirring; mye ståk (særlig av prat), slik at det ikke er ørenslyd å få».^[10]

Den bibelske fortellingen |

	1 Hele jorden hadde samme språk og samme ord. 2 Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der. 3 De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. 4 Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» 5 Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. 6 Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. 7 Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!» 8 Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. 9 Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
– Første Mosebok 11:1-9[1]

Etymologi |

Tysk framstilling fra senmiddelalderen, ca. 1370-tallet, av byggingen av Babels tårn.

Frasen «Babels tårn» opptrer opprinnelig ikke i Bibelen; det er alltid «byen og tårnet» (אֶת-הָעִיר וְאֶת-הַמִּגְדָּל‬) eller bare «byen» (הָעִיר‬). Den opprinnelige utledningen av navnet Babel (som også er det hebraiske navnet for Babylon) er usikker. Det stedegne, akkadiske for byen Bāb-ilim, som har betydningen «Guds port». Imidlertid er den formen og fortolkningen i seg selv antatt å være resultatet av en akkadisk folkeetymologi benyttet på en eldre form av navnet, Babilla, som har en ukjent betydning og er antagelig av ikke-semittisk opprinnelse.^[11][12] I henhold til Bibelen fikk byen sitt navn «Babel»^[10] fra det hebraiske ordet balal i betydningen «å rote sammen» eller «å forvirre».^[1][13]

Komposisjon |

«Babels tårn», maleri av Lucas van Valckenborch, 1594, Louvre

Sjanger |

Fortellingen Babels tårn er etiologiske fortelling, det vil en fortelling om årsaken til et fenomen. Etiologier er fortellinger som forklarer opprinnelsen til en skikk, rituale, geografisk trekk eller egenskap, navn, eller andre fenomener.^[14] Fortellingen om Babels tårn forklarer opprinnelsen til mangfoldigheten av språkene i verden. Gud var opptatt av menneskene bedrev blasfemi ved å bygge et tårn for å unngå en andre oversvømmelse eller syndflod, slik at Gud forvirret menneskene tale slik at de snakket ulike språk.^[15] Således ble menneskene delt inn i forskjellige lingvistiske grupper og ikke lenger kunne forstå hverandre.

Temaer |

Fortellingens tema er en tevling mellom Gud og menneskene opptrer andre steder i Første Mosebok, i fortellingen om Adam og Eva og Edens hage.^[16] En jødisk fortolkning fra 100-tallet e.Kr. er gitt av Josefus og som forklarer konstruksjonen av tårnet som en hybrisk, overmodig handling av menneskene, en utfordring mot Gud beordret av den arrogante tyrannen Nimrod.^[17] Det er imidlertid en del samtidige utfordringer av denne klassiske tolkningen.^[18] Denne tolkningen av teksten forstår Guds handlinger ikke som en straff for stolthet, men som en etiologi på kulturelle forskjeller, og framstiller Babel som sivilisasjonens krybbe.^[19][20]

Forfatter og kildekritikk |

Tradisjonen som tilskriver hele Tora/Pentateuk (de fem Mosebøkene) til Moses, men på slutten av 1800-tallet ble dokumenthypotesen fremmet av Julius Wellhausen.^[21] Denne hypotesen foreslår fire kilder: J, E, P og D. Det etiologiske vesen til fortellingen om Bebels tårn er betraktet som typisk for J. I tillegg er det bevisste ordspillet på byen Babel, og støyen fra menneskene «babling/babbel» funnet i det hebraiske ordet, som det også er i det norske,^[22] og er betraktet som typisk for J (Jahvistkilden).^[15]

Sumeriske og assyriske paralleller |

Rekonstruksjon Etemenanki, som var 91 meter høyt.

Det eksisterer en eldre, sumerisk myte som er tilsvarende som Babels tårn. Den er kalt «Enmerkar og herren av Aratta»,^[9] hvor Enmerkar av Uruk bygde en enorm ziggurat i Eridu og krevde en tributt av kostbart materiale fra Aratta for dens konstruksjon. Ved et tidspunkt siterte en besvergelse som tryglet guden Enki om å gjenopprette (eller i Kramers oversettelse, å avbryte) den lingvistiske enheten til de befolkende områdene — navngitt som Shubur, Hamazi, Sumer, Uri-ki (Akkad), og Martulandet, «hele universet, de godt bevoktede folkene — må de alle påkalle Enlil samme i ett språk.»^[23]

I tillegg er det ytterligere en assyrisk myte, datert fra rundt 700-tallet f.Kr. under det nyassyriske rike (911-605 f.Kr.) som har et antall likheter med den senere bibelske fortellingen om Babels tårn.^[24]

Etemenanki (sumerisk i betydningen «tempelet for etableringen av himmelen og jorden») var navent på en ziggurat dedikert til guden Marduk i byen Babylon. Den ble ombygd på 500-tallet f.Kr. av nybabylonske herskere som Nabopolassar og Nebukadnesar II. I henhold til moderne forskere som Stephen L. Harris er den bibelske fortellingen om Babels tårn sannsynligvis påvirket av Etemenanki under jødenes babylonske fangenskap.^[5]

Referanser |

Litteratur |

• Blenkinsopp, Joseph (1995): «Introduction to the Pentateuch», i: Keck, Leander E., red.: The New Interpreter's Bible, Nashville: Abingdon Press, ISBN 9780687278145
  


• Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament: the Hebrew Bible in its Context. Oxford University Press. ISBN 9780195332728.


• Day, John (2014): From Creation to Babel: Studies in Genesis 1-11, Bloomsbury Publishing, ISBN 978-0-567-37030-3
  


• Dietz Otto Edzard (2004): Geschichte Mesopotamiens. Von den Sumerern bis zu Alexander dem Großen, München: Beck


• Graves, Robert; Patai, Raphael (1986): Hebrew Myths: The Book of Genesis, Random House, ISBN 9780795337154, s. 315.


• Harris, Stephen L. (2002): Understanding the Bible. McGraw-Hill, ISBN 9780767429160, s. 50–51.


• Hiebert, Theodore (2007): «The Tower of Babel and the Origin of the World's Cultures», Journal of Biblical Literature. 126 (1), doi:10.2307/27638419, JSTOR 27638419.


• Inowlocki, Sabrina (2006): «Josephus' Rewriting of The Babel Narrative (GEN 11:1-9)», Journal for the Study of Judaism in the Persian, Hellenistic, and Roman Period, 37 (2)


• Kramer, Samuel Noah (1968): «The 'Babel of Tongues': A Sumerian Version», Journal of the American Oriental Society. 88 (1)


• Levenson, Jon D. (2004): «Genesis: Introduction and Annotations», i: Berlin, Adele; Brettler, Marc Zvi, red.: The Jewish Study Bible, Oxford University Press, ISBN 9780195297515
  


• Mckenzie, John L. (1995): The Dictionary Of The Bible, Simon and Schuster, ISBN 978-0-684-81913-6
  


• Metzger, Bruce Manning; Coogan, Michael D. (2004): The Oxford Guide To People And Places Of The Bible, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-517610-0
  


• Streck, Michael P. (2006): «Die Stadt, an deren Freuden man nicht satt wird», Damals, s. 11–28.


• van der Spek, Robartus (2003): «Darius III, Alexander the Great and Babylonian Scholarship», Achaemenid History. Leiden: Nederlands Instituut voor het Nabije Oosten. XIII
  

Eksterne lenker |

• (en) Kategori:Tower of Babel – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


• 
  Babel In Biblia: The Tower in Ancient Literature av Jim Rovira


• 
  The Tower of Babel, Our People: A History of the Jews
  


• 
  The tower of Babel, Livius.org